Whan that Aprill with his shoures soote the droghte of March hath perced to the roote, då byrjar alle fugleflyktningane å koma tilbake til Englands vakre strender og vatn (utan visum, men Michael Howard har ikkje lagt merke til dei enno).
Me høyrer fuglesong kvar morgon no. Mange forskjellige songar som eg, meir vant med tropiske fuglar, ikkje kjenner. Songane er mjuke, søte og melodiske og fuglane høyrest glade og lystige ut. Men...
På 90-talet blei traffikkbråket i London-området så høgt at fuglar ikkje kunne bli høyrt av makane sine. Så måtte dei òg syngja høgare og høgare. Jo høgare bråket blei, jo høgare song dei. Men traffikkbråket berre veks og veks, og det verker slik at dei stakkars fuglane verkeleg må skrika i dag for å bli høyrt. Dei har no masse problem med hoste.
Ja vel, det gjev ei ny tyding til den gamle engelske songen "sumer is icumen in, lhude sing cuccu". "lhude", riktig nok. Berre i England...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar